Et år er gått siden vi korona førte til at vi måtte stenge ned store deler av vår rugby-aktivitet. I den tøffeste tiden i Norges Rugbyforbunds historie, var det Gina Wisnes som dro oss opp av sofaene med stadige utfordringer. I mars vil Gina fronte kampanjen #tryandstopus fra World Rugby.
–Hvor lenge har du spilt rugby?
–Jeg var 26 år da jeg begynte å spille rugby: Jeg hadde tatt en tur til StudentTorget i Bergen og møtte BSI. Jeg skjønte umiddelbart at dette var sporten som passet meg bra. Å oppdage rugby var som å komme hjem! Noe av det som er utrolig kult med rugby, er at du kan begynne å spille som voksen.
Det tok ikke lang tid før landslagstreneren ble oppmerksom på Gina, og etter tre år ble hun tatt ut på landslaget. I dag er hun den eldste og en av de mest erfarne spillerne på laget.
–Fortell litt om din bakgrunn:
–Jeg kommer fra en aktiv familie og drev med turn da jeg var liten. Senere konkurrerte jeg i friidrett. Jeg la opp da jeg startet å studere idrett, men jeg var i god form den dagen jeg møtte opp på StudentTorget i Bergen. Jeg hadde aldri drevet med lagidrett før, men jeg fant min styrke: Jeg var stor og sterk og forsto fort at det var lov å løpe og dytte bort andre spillere på veien.
–Hva er den største endringen ved å gå fra individuell idrett til lagidrett ?
–Den store forskjellen på lagidrett kontra individuell idrett, er at hvis noe går skeis i en lagidrett, kan noen andre komme til og hjelpe deg – det er også et ukjent element: Hva kommer de andre til å gjøre, hva tenker de på? Det kan være vanskelig å forutsi spillet, og her er det viktig å ha god spillforståelse. I en individuell idrett derimot er det meste opp til deg selv, på godt og vondt, du taper alene og du vinner alene.
Samholdet i rugbymiljøet er helt spesielt. Vi er som en stor familie og bor gjerne hos spillere fra konkurrerende lag når vi reiser til en turnering eller treningssamling i en annen by.
Det er også et helt unikt samhold i landslaget. Når vi deltar i internasjonale turneringer er det som å reise på tur med sine beste venner!
–Hvordan kom du inn på landslaget?
–Jeg ble invitert med på en samling i 2013: Før det hadde jeg løpt mye rett frem, og var egentlig ganske god på det!
Jeg ble med til EM i 2013, da vi rykket opp sammen med Finland – en stor opplevelse!
–Hvordan ser din treningshverdag ut?
–Treningshverdagen i mars 2021 oppleves til tider frustrerende, ettersom jeg også jobber med trening. Det er åpent i 4 uker, og så stenger det ned igjen, for så å åpne opp… Alle synes tiden vi er i nå er vanskelig og vi påvirkes alle av pandemien på en eller annen måte. Det kan nok være litt farlig med sosiale medier i denne perioden noe jeg synes det er viktig å være litt bevisst på – det kan se ut som alle andre «fikser» alt hele tiden og at man er den eneste som har vanskelige dager. Men slik er det jo ikke, alt er ikke rosenrødt hele tiden.
Når treningssentrene er åpne, trener jeg ofte syv om morgenen, for å rekke dette før jobb. Dette er ikke førstevalget – da jeg er et B-menneske. Men det funker og jeg får jobben gjort!
Ellers er jeg så heldig å bo i Bergen og kan gå fine turer i fjellet. På tur kan jeg også ta med meg venner og familie slik at jeg får truffet folk og vært litt sosial. På denne måten beholder jeg motivasjonen selv om treningen ikke har den kontinuiteten jeg ønsker akkurat nå.
En typisk treningsuke for meg er 2 treninger med BSI rugby i tillegg til 2- 3 styrkeøkter pr uke. Jeg har også en veldig aktiv jobb som trener, slik at jeg heldigvis i tillegg får beveget meg en del på jobb.
–Hvordan holder du deg motivert under korona?
–For meg er det viktig å ha et mål å jobbe mot. Jeg har et håp og en tro om at jeg skal få spille rugby i 2021 og det motiverer meg! Jeg liker å trene styrke og jeg liker å spille rugby. Mine mål gjør at jeg også trener utholdenhet, selv om jeg ikke synes det er like gøy.
Når treningsstudioet er stengt, som det ofte er for tiden, trener jeg alternativt. Jeg går på fjellet, løper intervaller ute og trener styrke hjemme. Jeg har en kettlebell i gangen, en pull-up stang på soverommet og trapper rett utenfor leiligheten som jeg benytter meg av. Alt kan ikke gå ikke etter den oppsatte treningsplanen når det er pandemi, men det er uansett kjekt og viktig å være i aktivitet. Og all trening er bedre enn ingen trening!
Jeg tror det er viktig å fokusere på løsninger. Prøve å fokusere på det man kan gjøre fremfor alt man ikke kan. Så når treningssenteret er stengt og rugby treningen er avlyst: Kom deg ut, kast ball eller gå på tur med en venn. Ikke gi opp, det blir bedre!
–Hva er målet ditt i forhold til rugby?
–Målet på klubbnivå er å være med å løfte BSI tilbake til toppen, og vinne NM. På landslagsnivå har vi som mål å kjempe i toppen av divisjonen vår.
Ellers håper jeg å få spille mer snørugby på europeisk og også nasjonalt nivå. Da vi spilte EM i snørugby og tok hjem sølvet, var det som å komme hjem; snørugby passer svært godt for norske spillere. Jeg gleder meg også til å få prøvet meg på beach-rugby
–Har du råd til jenter som har lyst til å spille rugby?
–Rugby kan passe for veldig mange, og det er viktig å finne sin styrke, sin plass på laget: Er du bitte liten, rask, eller stor og tung – det er en plass til deg. Det er en herlig kontaktidrett hvor man får lov til å dele ut litt juling, og det er utrolig gøy!
Det som i tillegg er spesielt med rugby, er at du kan starte som voksen og fortsatt bli god i idretten, det er jeg et godt eksempel på, avslutter Gina.
