Tekst og foto: Arvid Sivertsen
Idretter som lever i skyggen av fotball og annet som tyter ut av alle slags media, om man vil eller ikke, har heller ikke enkle kår når det gjelder rekruttering. Foreldre og venner har stor innflytelse når junior skal velge aktivitet, og da bærer det som oftest rett på fotballbanen.
I Sagene IF er vi så heldige at vi har Sharky, eller Patrice Balauze som det står i førerkortet. For å få til noen som helst rekruttering av barn og ungdom satte han i gang med jakt. I Oslo er vi så heldige å ha en del internasjonale skoler og ved den franske- og den tyske- skolen var det flere elever som hadde lyst til å trene rugby.
Patrice er en ren magiker når det gjelder å få fart på ungdommen, så ryktet spredte seg fort blant venner og bekjente av de som begynte å trene. Så når det ble arrangert familiedag på Voldsløkka var hele banen full av barn og unge fra Horten, Oslo og Lillestrøm som med liv og lyst gjøv løs på digre polstrede «motspillere». Det var et vakkert syn.
2020 har vært et år med mange tilbakeslag og enorme mengder frustrasjon både for oss som styrer idretten og de som driver med den. Men en som er norgesmester i XV rugby minst åtte ganger, er ikke tapt bak ei vogn. Når ungdom over tretten ble stengt ute fra idrettshallene åpna Sharky de utendørs rugbytreningene for alle som ville prøve. Nå var ikke oddsene veldig høye for at noen ville komme en og en. Så det ble ny jakt, og hele grupper ble invitert. Det kom alpinklubber, håndballspillere og enda flere alpinister. De ble kjørt knallhardt, men sjelden ser man slik idrettsglede hos en gjeng tenåringer når de virkelig må ta i.
Det kanskje beste er en gjeng med ishockeyspillere fra naboklubben Grüner som ikke fikk trene lengre i hallen. Så de ble bandyspillere i Sagene IF og trener nå vekselvis bandy og hockey. I en samtale med laglederne ble de overtalt (det var veldig lett) til å forsøke seg på ei økt med rugby. For det er ikke noen sommeridrett som er mer relevant som trening for iskrigerne enn rugby.
At det ble en kjempesuksess har vel den observante leser allerede gjettet. Når fedre med digre pads kan ta igjen med sine «lømler» på fjorten – femten år blir det ikke noe kjære mor. Men gleden over mestring når de overlista eller dundra gjennom «gamlingenes» forsvarsverk var et fantastisk syn. Og til våren blir det en del nye fjes på rugbytreningene.
Så det meg å «fange inn» ungdom i små flokker er kanskje den veien rugby må gå for å bygge framtida. Både Rugbyforbundet og Sagene IF er så heldige å ha en Super Sharky. Mannen som skapte vekst midt i det dypeste virusmørke.
